Det skjedde 25. nov.

Berit dømt til døden

På denne dagen i 1731 ble Berit Jensdatter døpt i Støren kirke. Berit var det tredje barnet til min 3 x tippoldefar Jens Arntsen Skjærli og kona Gjertrud Evensdatter.

Berit vokste opp på gården Skjærli hvor foreldrene var bondefolk. Lite visste foreldrene at den lille jenta de bar til dåpen skulle komme i en så fortvilt situasjon at hun tok livet av sitt nyfødte barn.

Fram til langt ut på 1800-tallet var det straffbart for kvinner å føde barn utenfor ekteskap. Straffen og skammen førte til at unge kvinner gjorde desperate valg.

Berit var snart 18 år da hun ble gravid senhøsten 1749 med tjenestegutten på gården, Ole Estensen. Hun holdt svangerskapet hemmelig for hun visste at faren mente at tjenestegutten ikke var av høy nok rang til å gifte seg med Berit. Da hun fødte barnet sommeren 1750 forsøkte hun å skjule hendelsen ved å drepe det lille guttebarnet rett etter fødselen.

Berit ble dømt til døden ved halshugging med øks og at hodet skulle settes på stake. Faren søkte kongen, Kong Fredrik V av Danmark-Norge, om benådning. Ikke at hun skulle slippe dødsstraffen, men at hun måtte bli halshugget med sverd.

Å bli henrettet med sverd var opprinnelig et privilegium for de adelige. Det hendte også at dødsdømte av lavere stand kunne «benådes» til sverdet. Da slapp den dømte å ligge flat på magen under henrettelsen, men fikk i stedet knele eller sitte. Sverdet var også et våpen, ikke et redskap som øksa.

Kongen innvilget dette, selv tok han for seg av livets gleder i stort monn. Kongen var kjent som en livsnyter som elsket kvinner og vin. Han brukte mye av tiden til besøk på Københavns vertshus og bordeller. Selv fikk han 5 barn med dronning Louise, men også like mange barn med sin yndlingselskerinne, Madam Hansen.

Fram til langt ut på 1700-tallet foregikk henrettelsene ved offentlig halshugging. Det er sannsynlig at Berit ble henrettet på retterstedet Grindahaugen på Støren. Dit ble befolkningen invitert for å se at skarpretter Johann Caspar Öhlstein svingte sverdet mens Berit satt på kne med hevet hode og blikket mot de høyere makter.

➡️ Les mer om Berit…

Trolig var det skarpretter-sverdet på bildet over som ble brukt da Berit ble halshugget i 1751. Sverdet er utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim og har tilhørt Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim fra 1744 til 1768. Foto: Norsk Rettsmuseum.

Anbefaler at du tar deg tid til å se videoen nedenfor. Den dokumenterer den brutale behandlingen kvinner i Berits situasjon ble utsatt for (fra en dokumentar på dansk tv).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen